Nord-Odal Kommune

Oppmåling og geodata

Fradeling av tomter
Før en del av en eiendom kan selges eller bortfestes, må den fradeles og dette krever godkjenning. Fradeling utenfor regulerte felt tar en del tid. Søknad bør derfor sendes i god tid før salget tenkes gjennomført. Etter at tomten er godkjent skjer en kart- og delingsforretning. Vi utarbeider målebrev som viser grenser og areal , samtidig som tomten tildeles gårds- og bruksnummer. Målebrevet tinglyses av oss. Når målebrevet er tinglyst kan den nye eiendommen skjøtes og pantsettes.

Grensejustering
Grensejustering benyttes for å rette opp uhensiktsmessige grenser. Vi overfører også mindre tilleggsareal ved grensejustering. Det er da ikke nødvendig å skjøte over arealet, det skifter eier ved tinglysing av målebrevet. Grunneierne må være enige om justeringen.

Grensetvist
Oppstår det uenighet om eiendomsgrenser, kan oppmålingsavdelingen være behjelpelig med en grensepåvisning. Dersom det foreligger målebrev på eiendommene vil dette i de fleste tilfeller være en enkel sak. Det finnes målebrev på eiendommer som er fradelt etter 1980.
For eiendommer som er fradelt før 1980 er grensene vanligvis beskrevet i skylddelingsforretninger. Disse er i mange tilfeller upresise, og må tolkes. 

Tilleggsareal
Før deler av en eiendom kan selges må fradelingen godkjennes. Når fradelingen er godkjent, avholder vi en kart- og delingsforretning der nye grenser merkes. Vi utarbeider deretter et målebrev som viser eiendommens areal og grenser. Vi tinglyser målebrevet, og deretter må selger skrive og tinglyse skjøtet.

Mindre tilleggsareal kan imidlertid overføres ved grensejustering. Partene skriver da under på en protokoll som viser grenser og areal. Ved tinglysing av målebrevet blir arealet overført til det gårds- og bruksnummer kjøperen har fra før. Det skal dermed ikke tinglyses skjøte ved grensejustering.

Kartverk
Næringsetaten kan skaffe kart i ulike målestokker til forskjellig offentlig og privat bruk. Kartverket i Nord-Odal kommune er nå tilgjengelig i digital form (sett inn lenke ). 

Matrikkel
En grunneiendom er en geografisk del av landet som har et eget eierforhold. I vertikalplanet strekker en grunneiendom seg så langt oppover og nedover som den er praktisk nyttbar.

For å oppnå fullt rettsvern må eiendommen være registrert i matrikkelen. Den vil da være registrert med et unikt matrikkelnummer: Gårds- og bruksnummer. Gårdsnummer, som oftest forkortet gnr., er nummeret på en gårdsenhet i matrikkelen og er unikt innenfor hver kommune. En såkalt matrikkelgård er gjerne delt i underbruk med bruksnumre, som begynner på nytt for hver gård. Som regel betyr dette at en større gård med tiden har blitt delt opp i mindre enheter.

Seksjonering
Ved seksjonering deles en eiendom opp i to eller flere seksjoner. Hver seksjon kan da selges eller pantsettes uavhengig av de andre. Det mest vanlige eksemplet er selveierleiligheter.

Det stilles flere krav for at en eiendom kan seksjoneres. Det viktigste er at hver seksjon skal være en selvstendig enhet som kan brukes uavhengig av de andre seksjonene. Deler av eiendommen vil vanligvis være fellesareal.